Jula er for alle 

I det kjølige, mørke rommet satt Erik. Det var gitaren som var hans beste venn denne kvelden.

Lyden av klimpringen på strengene fylte det lille rommet, men det var en melankolsk tone i musikken. I dag, som så mange andre dager, følte han seg ensom. Utenfor vinduet flakket snøfnugg ned og danset en stille dans.

Erik var ikke som andre. Med sitt bustete, lyse hår og skjegg, lærjakke og tatoverte armer, var han ofte misforstått. Men bak det tøffe ytre skjulte det seg et varmt hjerte. Han hadde alltid hatt en forkjærlighet for julen, for følelsen av fellesskap og varme som den brakte med seg.

En dag, mens han satt og skrudde på forsterkeren, fikk han en idé. En idé som skulle endre julen for ham, og for mange andre. Han bestemte seg for å bli julenisse. Ikke den røde, glade nissen man ser på TV, men en nisse som av naturlige årsaker hadde et litt mer rocka preg.

Han ville bruke julen til å spre glede til de som trengte det mest, de eldre og ensomme menneskene.

Erik begynte å planlegge. Han kjøpte inn små gaver, hjemmebakte kaker og en stor sekk. Han øvde på en ny sang, en sang om håp og varme. På julaften kledde han seg ut i nissekostymet sitt og dro så ut på sin spesielle ferd.

Han besøkte eldre som bodde alene. Han hadde fått noen adresser av en venn i Frelsesarmeen. Overalt ble han møtt med overraskelse og glede.

De eldre fortalte historier om juler fra deres egen barndom og ungdom, og Erik lyttet intenst. Han sang sin nye sang, og sammen sang de også de gamle julesangene. Han delte ut gavene sine og klemte hver eneste en.

Mens Erik gikk fra dør til dør, tenkte han på hvor mange gamle mennesker som satt alene på julaften i Norge.

Han hadde også funnet ut at det befant seg et stort antall ensome over hele landet på julaften, og langt flere enn han hadde forestilt seg. Ifølge undersøkelser kunne det være så mange som 200.000. 

Det gjorde ham trist å tenke på, men det gjorde han også enda mer bestemt på å fortsette med det han hadde begynt på.

Neste år ville han rekruttere flere hjelpere. Kanskje noen av vennene hans ville være med? Sammen kunne de besøke enda flere eldre og spre enda mer glede.

Da Erik kom hjem på kvelden, var han sliten, men lykkelig. Han hadde opplevd noe helt spesielt. Han hadde gitt av seg selv, og til gjengjeld hadde han fått så mye tilbake. Kjærlighet, takknemlighet og en følelse av å ha gjort en forskjell.

Erik innså at julen må handle om mer enn bare gaver og pynt.

Den må handle om at vi er der for hverandre og om å spre glede og varme. Og nå hadde han funnet sin måte å gjøre det på.

Fra den dagen av var Erik ikke bare en punker. Han var også julenissen, en usynlig helt som spredte glede blant de gamle og ensomme. Og hans historie viser oss at godhet finnes overalt, også på de mest uventede steder.

Følg oss på Facebook