Per Olav Asplund,
19. juni, 2024
Hva slags type smart er du?
Tenk om vi alle hadde lært litt om multiintelligens (MI) på skolen. Da hadde det trolig blitt "utdannet" flere menneskekjennere.
Disse menneskene ville trolig forholdt seg til ulike utfordringer og oppgaver med en annen innstilling opp gjennom livet.
I denne artikkelen vil jeg forsøke å få dere med på denne tanken.
På skolen i min generasjon (50-tallet) ble det satt fokus på logisk-matematiske evner, samt evnen til å skrive korrekt. Og så var det sang, kristendomkunnskap, historie, engelsk og gym, selvsagt. Men alt dette var mer oppseding enn intellektuell utvikling.
Kunnskap om matte, norsk og engelsk var og er selvsagt viktig og nyttig i seg selv, men det er ikke tilstrekkelig, verken for oss som individer eller samfunn, til å kunne forstå mennskelig atferd rundt oss.
Kunnskap om MI, derimot, ville vært en "kick-start" for oss alle som menneskekjennere - og slik vil det fortsatt kunne være i vår tid.
Dette er de 8 intelligensene forskeren Howard Gardner har kommet fram til. Nå forsker han videre og ser på muligheten om det kan være flere.
___
Med kunnskap om MI vil vi kunne forstå menneskene rundt oss bedre. I det minste når det gjelder såkelte "evner." Og vi kunne gått inn i samarbeid med dem på en mer konstruktiv og tilpasset måte.
Teorien om at mennesket har 8 intelligenser ble lagt frem av forskeren Howard Gardner i 1983 i boken "Frames of mind." Ifølge Gardners teori er ikke et barn som er flink med tall og matematikk nødvendigvis mer intelligente enn et barn som strever med dette.
Her er de 8 intelligensene
Tradisjonelle utredninger om "intelligens" har definert klare korrelasjoner mellom forskjellige aspekter av intelligens. I teorien om multiintelligens ble imidlertid disse korrelasjonene funnet å være for svake (se andre del av denne artikkelen).
Howard Gardners teori bygger på at menneskene har 8 forskjellige typer intelligens. Han definerer dessuten begrepet "intelligens" på denne måten:
Evnen til å skape et produkt, en tjeneste eller en løsning som kan verdsettes i en viss kontekst. Dvs et sett med ferdigheter som vil gjøre det mulig for et individ å løse problemer i livet, og evnen til å finne kreative løsninger på problemer basert på tilegnelse av kunnskap.
Her er Gardners beskrivelse av de 8 intelligensene:
Språklig - lingvistisk intelligens
Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Denne intelligensen er typisk høyt utviklet hos forfattere, poeter, talere, politiske ledere, journalister m.fl.
Typiske historiske eksempler er Shakespeare og Churchill. I Norge kan Henrik Ibsen, Sigrid Unset, Jon Fosse og Lars Mytting stå som eksempler.
Barn lærer ofte å skrive gjennom lek og tegning. Bokstavene tar form som en forlengese av denne leken. I land som Kina og Japan må barna lære mange tusen tegn for å kunne skrive og lese godt. Det vil altså si at deres språklighet også er basert på visuell intelligens.
___
Språklig intelligens kan beskrives i fire underdeler:
1. Fonologi, som er ordspill og rytme i språket, 2. Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket, 3. Semantikk, som berører betydning og innhold i språket, 4. Pragmatikk, som er den daglige bruken av språket.
Typiske kjennetegn ved mennesker med høy språklig intelligens er at de liker å lytte, lese og argumentere. Og de er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker og har detaljert hukommelse mht detaljer i språket.
Logisk-matematisk intelligens
Dette er evnen til å tenke logisk og å kalkulere. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk og ingeniører m.fl. Albert Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens. Logisk-matematisk intelligens har tradisjonelt vært sterkt vektlagt i skoleverket og i samfunnet generelt.
Logisk-matematisk intelligens danner sammen med språklig- og visuell-intelligens grunnlaget for de tradisjonelle IQ-testene.
Her dreier det seg alltid om riktig svar. Men riktig svar kan gi lite rom for videre vurdering, tenkning og kreativitet.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy logisk-matematisk intelligens er at de liker abstrakt tenkning, liker å kalkulere og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta lineære notater og de liker utfordringene med å finne problemløsninger.
Logisk-matematisk intelligens
blir sterkt vektlagt i skoleverket
og i samfunnet generelt
Visuell - spatial intelligens
Dette er vår visuelle sansekanal, dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene. Personer med visuell sansepreferanse har ofte dette høyt utviklet. Men denne intelligensen er egentlig todelt:
A: Visuell uttrykksform som kommer til syne i farger, form, kunst, fotografering, skulpturering mv. Og B: rom- og 3D-følelse, som f.eks. i navigasjon og orientering. Dette er en intelligens jagerflypiloter og astronauter har behov for.
Både klassiske og moderne kunstformer krever at utøverne har visuell intelligens. Det er også viktig å huske på at kunstnerne nettopp søker å nå frem til - og stimulere - et publikum som frekventerer kunstutstilling, fordi også de har noe eller mye av denne egnskapen.
___
Personer med visuell - spatial intelligens har sterk sanselighet med hensyn til å oppdage detaljer; harmonier, konflikter og mangler i form og farger. Samtidig har de ofte også en godt utviklet evne til å forstå rom og avstand.
Mennesker med spatial intelligens vil for eksempel raskt kunne orientere seg i en fremmed by og å finne frem til ukjente steder. Andre kan lese kart - selv om det er snudd opp ned.
Dette er eksempler på mennesker med visuell - spatial intelligens: kunstmalere, arkitekter, sjakkspillere, flyvere eller seilere som kan navigere etter stjernene.
Det berømte maleriet Guernica av Pablo Picasso (1937). Bildet er utført i sort og gråtoner, men det har et kraftfullt budskap gjennom form og symboler.
___
Eksempler på historiske personer med denne type intelligens innen kunstverden er Rembrant, Picasso, Leonardo da Vinci eller (Norge) Christian Krogh, Edward Munch og Odd Nerdrum.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy visuell - spatial intelligens er at de tenker i bilder og lager seg mentale forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, visualiserer meninger, har god fargesans, leser kart og tolker diagrammer uten problemer.
Musikalsk - auditiv intelligens
Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk - auditiv intelligens er altså evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si, å kunne synge, spille, komponere og ha godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere m.fl.
Mange mennesker er musikalske, og mange er glad i å synge og spille. Men det krever en velutviklet musikalsk - auditiv intelligens for å nå til tops i internasjonalt musikkliv. Musikk på alle nivåer kan imidlertid sies å være "..en av de største gaver til menneskeheten." I tillegg til selve melodiopplevelsen, skaper musikk ofte stort engasjement, sosialt fellesskap og et vidt spekter av emosjoner.
___
Også mennesker som ikke har noen tilhørlighet til musikk som fag kan ha høy musikalsk intelligens. Ja, det kan faktisk trygt sies at det opp gjennom historien har levd, og i dag lever utallige mennsker som kunne ha blitt berømte musikere, dersom de hadde blitt oppdaget tidlig og fått opplæring i egnede miljøer. Denne intelligensen handler også om evnen til å gjenkjenne og skille ut lyd.
I 1989 ble det oppdaget en gutt på 12 år i Tanzania som kunne skjeldne mellom 240 ulike fuglelyder.
Eksempler på historiske personer med høy musikalsk intelligens er Händel, Mozart, Paul McCartney, Freddy Mercury og Edvard Grieg.
Mange mennesker påstår at de ikke har musikalsk intelligens eller er såkalt "musikalske." Dette er ikke alltid riktig. Mange har bare ikke fått impulser til, eller øvd opp, denne intelligensen. Den har dermed blitt uutnyttet og forsømt.
Typiske kjennetegn for mennesker med høy musikalsk intelligens er at de som regel er følsomme overfor alle deler av musikken, så som tone-nøyaktighet, tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk og musikkens oppbygning.
Kroppslig - kinestetisk intelligens
Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere m.fl. Det kan også være kunsthåndverkere ol. Når for eksempel en topp håndballspiller imponerer publikum og motspillere med "frosking," er vi vitne til velutviklet kroppslig - kinestetisk intelligens opparbeidet gjennom mange år - med trening og atter trening.
Denne kinestetiske intelligensen er tradisjonelt underutviklet hos de fleste av oss, og ofte nedvurdert i dagens moderne samfunn. I oldtidens samfunn kunne denne intelligensen utgjøre forskjellen mellom liv og død.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig-kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll. De kan også instruere kroppen til å utføre ekstreme bevegelser og oppgaver. Innen toppidrett vil dette kunne være avgjørende for resultatet.
___
De kropsintelligente har gode reflekser, kontroll over bevegelsene, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres. De liker fysisk sport og liker å bruke hendene. Ofte fingrer de med ting mens de lytter og de liker å kjenne på ting.
Sosial intelligens
Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. Ifølge professor i psykologi Albert Mehrabian er 7% av kommunikasjonen vår verbal (med ord), 38% vokal (med toneleie) og hele 55% kun kroppsspråk.
Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser fra andre mennesker. 
"Berit er så hyggelig og vittig! Men pass på, hun er rå på å lese oss andre. Mange ganger har hun nærmest 'summert' konklusjonen lenge før vi faktisk har stemt. Hun tar det på kroppsspråket vårt."
___
Sosialt intelligente har altså også en egen evne til å lese andre mennesker. Ut av denne intelligensen springer også det å være sosial og kunne kunsten å omgås andre - både kjente og ukjente. Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og kort og godt "folk som folk liker" er eksempler på dette.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de kan være gode forhandlere, de forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, antar andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker samarbeide og å arbeide i grupper.
Selvinnsikt - intuitiv intelligens
Dette er evnen til å ha adgang til sine egne indre baner med følelser, verdier og intuisjoner. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv.
Slike mennesker søker klarhet i sine indre baner og de har selvforståelse: "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre). Såkalte "vise" mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt.
Filosofen Platon er et godt historisk eksempel.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy intuitiv intelligens er at de er sensitive overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Begrepet visjonær intelligens knyttes ofte til dette.
Naturalistisk intelligens
Dette handler om evnen til å forstå og interagere med naturen. Den omfatter en rekke ferdigheter, som for eksempel:
Gjenkjenning og klassifisering av planter og dyr
Personer med høy naturalistisk intelligens har en evne til å skille mellom forskjellige arter og til å forstå deres plassering i det naturlige hierarkiet. De kan være fascinert av detaljene i flora og fauna, og ha en god forståelse av økosystemer og biodiversitet.
Carl von Linné (1707 - 1778) må ha vært en ekstrem utgave av denne mennesketypen. Det har blitt sagt om han: "Gud skapte, Linné systematiserte! Hans system for klassifisering (Taxonimi) av planter, dyr og mineraler har blitt brukt i generasjoner over hele verden - og brukes fortsatt. Les mer Linné her.
Sensitivitet for naturlige omgivelser
De er oppmerksomme på detaljer i naturen og kan lese landskap, været og årstidene på en intuitiv måte. De kan også være flinke til å navigere og orientere seg i naturen.
Evnen til å dyrke planter og å røkte dyr
De har en "grønn hånd" og trives med å ta vare på levende organismer. De kan ha en dyp forståelse av hvordan planter og dyr fungerer, og hvordan man kan ta vare på dem på best mulig måte.
Evnen til å tenke kreativt som problemløser i naturen
De kan bruke sin kunnskap om naturen til å finne innovative løsninger på problemer. De kan også være flinke til å improvisere og tilpasse seg skiftende omgivelser.
Mange med naturalist-intelligens spesialiserer seg. Dette kan være om fugler, naturvern, nyplanting eller bevaring av urskog, for å nevne noe.
___
Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 8 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre.
Les mer om mutiintelligens
Det vil selvsagt danne seg mange tanker og spørsmål når man leser denne korte introduksjonen til Multiintelligens.
Vi har derfor laget en egen oppfølgingsside som tar det litt mer i dybden. Følge denne lenken.
Her vil du også finne lenker til litteratur og fagkilder knyttet til dette emnet.
Og her på Amazon vil de dukke opp mer enn 3.000 forslag til vidfere lesing:
Bøker om multiintelligens på hos Amazon
Følg oss på Facebook:
Hva slags type smart er du?
Tenk om vi alle hadde lært litt om multiintelligens (MI) på skolen. Da hadde det trolig blitt "utdannet" flere menneskekjennere.
Disse menneskene ville trolig forholdt seg til ulike utfordringer og oppgaver med en annen innstilling opp gjennom livet.
I denne artikkelen vil jeg forsøke å få dere med på denne tanken.
På skolen i min generasjon (50-tallet) ble det satt fokus på logisk-matematiske evner, samt evnen til å skrive korrekt. Og så var det sang, kristendomkunnskap, historie, engelsk og gym, selvsagt. Men alt dette var mer oppseding enn intellektuell utvikling.
Kunnskap om matte, norsk og engelsk var og er selvsagt viktig og nyttig i seg selv, men det er ikke tilstrekkelig, verken for oss som individer eller samfunn, til å kunne forstå mennskelig atferd rundt oss.
Kunnskap om MI, derimot, ville vært en "kick-start" for oss alle som menneskekjennere - og slik vil det fortsatt kunne være i vår tid.
Dette er de 8 intelligensene forskeren Howard Gardner har kommet fram til. Nå forsker han videre og ser på muligheten om det kan være flere.
___
Med kunnskap om MI vil vi kunne forstå menneskene rundt oss bedre. I det minste når det gjelder såkelte "evner." Og vi kunne gått inn i samarbeid med dem på en mer konstruktiv og tilpasset måte.
Teorien om at mennesket har 8 intelligenser ble lagt frem av forskeren Howard Gardner i 1983 i boken "Frames of mind." Ifølge Gardners teori er ikke et barn som er flink med tall og matematikk nødvendigvis mer intelligente enn et barn som strever med dette.
Her er de 8 intelligensene
Tradisjonelle utredninger om "intelligens" har definert klare korrelasjoner mellom forskjellige aspekter av intelligens. I teorien om multiintelligens ble imidlertid disse korrelasjonene funnet å være for svake (se andre del av denne artikkelen).
Howard Gardners teori bygger på at menneskene har 8 forskjellige typer intelligens. Han definerer dessuten begrepet "intelligens" på denne måten:
Evnen til å skape et produkt, en tjeneste eller en løsning som kan verdsettes i en viss kontekst. Dvs et sett med ferdigheter som vil gjøre det mulig for et individ å løse problemer i livet, og evnen til å finne kreative løsninger på problemer basert på tilegnelse av kunnskap.
Her er Gardners beskrivelse av de 8 intelligensene:
Språklig - lingvistisk intelligens
Dette er evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Denne intelligensen er typisk høyt utviklet hos forfattere, poeter, talere, politiske ledere, journalister m.fl.
Typiske historiske eksempler er Shakespeare og Churchill. I Norge kan Henrik Ibsen, Sigrid Unset, Jon Fosse og Lars Mytting stå som eksempler.
Barn lærer ofte å skrive gjennom lek og tegning. Bokstavene tar form som en forlengese av denne leken. I land som Kina og Japan må barna lære mange tusen tegn for å kunne skrive og lese godt. Det vil altså si at deres språklighet også er basert på visuell intelligens.
___
Språklig intelligens kan beskrives i fire underdeler:
1. Fonologi, som er ordspill og rytme i språket, 2. Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket, 3. Semantikk, som berører betydning og innhold i språket, 4. Pragmatikk, som er den daglige bruken av språket.
Typiske kjennetegn ved mennesker med høy språklig intelligens er at de liker å lytte, lese og argumentere. Og de er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker og har detaljert hukommelse mht detaljer i språket.
Logisk-matematisk intelligens
Dette er evnen til å tenke logisk og å kalkulere. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk og ingeniører m.fl. Albert Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens. Logisk-matematisk intelligens har tradisjonelt vært sterkt vektlagt i skoleverket og i samfunnet generelt.
Logisk-matematisk intelligens danner sammen med språklig- og visuell-intelligens grunnlaget for de tradisjonelle IQ-testene.
Her dreier det seg alltid om riktig svar. Men riktig svar kan gi lite rom for videre vurdering, tenkning og kreativitet.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy logisk-matematisk intelligens er at de liker abstrakt tenkning, liker å kalkulere og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta lineære notater og de liker utfordringene med å finne problemløsninger.
Logisk-matematisk intelligens
blir sterkt vektlagt i skoleverket
og i samfunnet generelt
Visuell - spatial intelligens
Dette er vår visuelle sansekanal, dvs. de sanseinntrykkene vi tar inn gjennom øynene. Personer med visuell sansepreferanse har ofte dette høyt utviklet. Men denne intelligensen er egentlig todelt:
A: Visuell uttrykksform som kommer til syne i farger, form, kunst, fotografering, skulpturering mv. Og B: rom- og 3D-følelse, som f.eks. i navigasjon og orientering. Dette er en intelligens jagerflypiloter og astronauter har behov for.
Både klassiske og moderne kunstformer krever at utøverne har visuell intelligens. Det er også viktig å huske på at kunstnerne nettopp søker å nå frem til - og stimulere - et publikum som frekventerer kunstutstilling, fordi også de har noe eller mye av denne egnskapen.
___
Personer med visuell - spatial intelligens har sterk sanselighet med hensyn til å oppdage detaljer; harmonier, konflikter og mangler i form og farger. Samtidig har de ofte også en godt utviklet evne til å forstå rom og avstand.
Mennesker med spatial intelligens vil for eksempel raskt kunne orientere seg i en fremmed by og å finne frem til ukjente steder. Andre kan lese kart - selv om det er snudd opp ned.
Dette er eksempler på mennesker med visuell - spatial intelligens: kunstmalere, arkitekter, sjakkspillere, flyvere eller seilere som kan navigere etter stjernene.
Det berømte maleriet Guernica av Pablo Picasso (1937). Bildet er utført i sort og gråtoner, men det har et kraftfullt budskap gjennom form og symboler.
___
Eksempler på historiske personer med denne type intelligens innen kunstverden er Rembrant, Picasso, Leonardo da Vinci eller (Norge) Christian Krogh, Edward Munch og Odd Nerdrum.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy visuell - spatial intelligens er at de tenker i bilder og lager seg mentale forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, visualiserer meninger, har god fargesans, leser kart og tolker diagrammer uten problemer.
Musikalsk - auditiv intelligens
Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk - auditiv intelligens er altså evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si, å kunne synge, spille, komponere og ha godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere m.fl.
Mange mennesker er musikalske, og mange er glad i å synge og spille. Men det krever en velutviklet musikalsk - auditiv intelligens for å nå til tops i internasjonalt musikkliv. Musikk på alle nivåer kan imidlertid sies å være "..en av de største gaver til menneskeheten." I tillegg til selve melodiopplevelsen, skaper musikk ofte stort engasjement, sosialt fellesskap og et vidt spekter av emosjoner.
___
Også mennesker som ikke har noen tilhørlighet til musikk som fag kan ha høy musikalsk intelligens. Ja, det kan faktisk trygt sies at det opp gjennom historien har levd, og i dag lever utallige mennsker som kunne ha blitt berømte musikere, dersom de hadde blitt oppdaget tidlig og fått opplæring i egnede miljøer. Denne intelligensen handler også om evnen til å gjenkjenne og skille ut lyd.
I 1989 ble det oppdaget en gutt på 12 år i Tanzania som kunne skjeldne mellom 240 ulike fuglelyder.
Eksempler på historiske personer med høy musikalsk intelligens er Händel, Mozart, Paul McCartney, Freddy Mercury og Edvard Grieg.
Mange mennesker påstår at de ikke har musikalsk intelligens eller er såkalt "musikalske." Dette er ikke alltid riktig. Mange har bare ikke fått impulser til, eller øvd opp, denne intelligensen. Den har dermed blitt uutnyttet og forsømt.
Typiske kjennetegn for mennesker med høy musikalsk intelligens er at de som regel er følsomme overfor alle deler av musikken, så som tone-nøyaktighet, tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk og musikkens oppbygning.
Kroppslig - kinestetisk intelligens
Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere m.fl. Det kan også være kunsthåndverkere ol. Når for eksempel en topp håndballspiller imponerer publikum og motspillere med "frosking," er vi vitne til velutviklet kroppslig - kinestetisk intelligens opparbeidet gjennom mange år - med trening og atter trening.
Denne kinestetiske intelligensen er tradisjonelt underutviklet hos de fleste av oss, og ofte nedvurdert i dagens moderne samfunn. I oldtidens samfunn kunne denne intelligensen utgjøre forskjellen mellom liv og død.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig-kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll. De kan også instruere kroppen til å utføre ekstreme bevegelser og oppgaver. Innen toppidrett vil dette kunne være avgjørende for resultatet.
___
De kropsintelligente har gode reflekser, kontroll over bevegelsene, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres. De liker fysisk sport og liker å bruke hendene. Ofte fingrer de med ting mens de lytter og de liker å kjenne på ting.
Sosial intelligens
Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. Ifølge professor i psykologi Albert Mehrabian er 7% av kommunikasjonen vår verbal (med ord), 38% vokal (med toneleie) og hele 55% kun kroppsspråk.
Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser fra andre mennesker.
"Berit er så hyggelig og vittig! Men pass på, hun er rå på å lese oss andre. Mange ganger har hun nærmest 'summert' konklusjonen lenge før vi faktisk har stemt. Hun tar det på kroppsspråket vårt."
___
Sosialt intelligente har altså også en egen evne til å lese andre mennesker. Ut av denne intelligensen springer også det å være sosial og kunne kunsten å omgås andre - både kjente og ukjente. Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og kort og godt "folk som folk liker" er eksempler på dette.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de kan være gode forhandlere, de forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, antar andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker samarbeide og å arbeide i grupper.
Selvinnsikt - intuitiv intelligens
Dette er evnen til å ha adgang til sine egne indre baner med følelser, verdier og intuisjoner. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv.
Slike mennesker søker klarhet i sine indre baner og de har selvforståelse: "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre). Såkalte "vise" mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt.
Filosofen Platon er et godt historisk eksempel.
Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy intuitiv intelligens er at de er sensitive overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Begrepet visjonær intelligens knyttes ofte til dette.
Naturalistisk intelligens
Dette handler om evnen til å forstå og interagere med naturen. Den omfatter en rekke ferdigheter, som for eksempel:
Gjenkjenning og klassifisering av planter og dyr
Personer med høy naturalistisk intelligens har en evne til å skille mellom forskjellige arter og til å forstå deres plassering i det naturlige hierarkiet. De kan være fascinert av detaljene i flora og fauna, og ha en god forståelse av økosystemer og biodiversitet.
Carl von Linné (1707 - 1778) må ha vært en ekstrem utgave av denne mennesketypen. Det har blitt sagt om han: "Gud skapte, Linné systematiserte! Hans system for klassifisering (Taxonimi) av planter, dyr og mineraler har blitt brukt i generasjoner over hele verden - og brukes fortsatt. Les mer Linné her.
Sensitivitet for naturlige omgivelser
De er oppmerksomme på detaljer i naturen og kan lese landskap, været og årstidene på en intuitiv måte. De kan også være flinke til å navigere og orientere seg i naturen.
Evnen til å dyrke planter og å røkte dyr
De har en "grønn hånd" og trives med å ta vare på levende organismer. De kan ha en dyp forståelse av hvordan planter og dyr fungerer, og hvordan man kan ta vare på dem på best mulig måte.
Evnen til å tenke kreativt som problemløser i naturen
De kan bruke sin kunnskap om naturen til å finne innovative løsninger på problemer. De kan også være flinke til å improvisere og tilpasse seg skiftende omgivelser.
Mange med naturalist-intelligens spesialiserer seg. Dette kan være om fugler, naturvern, nyplanting eller bevaring av urskog, for å nevne noe.
___
Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 8 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre.
| Les mer om mutiintelligens Det vil selvsagt danne seg mange tanker og spørsmål når man leser denne korte introduksjonen til Multiintelligens. Vi har derfor laget en egen oppfølgingsside som tar det litt mer i dybden. Følge denne lenken. Her vil du også finne lenker til litteratur og fagkilder knyttet til dette emnet. |
Og her på Amazon vil de dukke opp mer enn 3.000 forslag til vidfere lesing:
Bøker om multiintelligens på hos Amazon
Følg oss på Facebook: