Per Olav Asplund, 02.11.24
_{Unnlatelsessynder}
"Dette er et ideologisk korstog mot private aktører som går utover pasientene. Når køene øker så mye som nå, må Vestre gjøre som han selv har gjort i bedriften sin"    

Dette sier Erna Solberg uten å rødme.

Men saken er jo den at alle politikere i Norge i flere tiår har vært klar over at denne situasjonen ville komme.

Det har vært enkel matematikk; som f.eks. at antall yrkesaktive går ned og antallet eldre vil gå opp. Og at det vil komme til å bli et stort gap mellom antall eldre og nødvendig årsverk i helsesektoren. 

Frem til nå har det blitt gjort alt for lite mht å bygge ut nytt (sykehjemsektoren) -  og å utdanne  tilstrekkelig antall helsearbeidere. Derfor har det nå hopet seg skikkelig opp med mangler, samtidig som "matteformelen" over har begynt å akselerere. 

Forholdet mellom pensjonister og yrkesaktive
Befolkningsutviklingen i Norge fører til en betydelig endring i forholdet mellom pensjonister og yrkesaktive. Hovedpunktene i denne utviklingen er:

Økende antall pensjonister
Antall pensjonister (67 år og over) vil øke fra 880 000 i 2020 til 1 280 000 i 2040, en økning på 46%. Andelen av befolkningen som vil være pensjonister vil øke fra 16% til 21% i samme periode. 

Antall yrkesaktive (20-66 år) er forventet å holde seg nominelt relativt stabilt rundt 2,8 millioner fram mot 2040. I løpet av de 15 årene vi står overfor vil altså samfunnet endre seg dramatisk. 

Samfunnets forsørgelsesbyrde
Det som skjer er at hver yrkesaktiv må forsørge flere pensjonister. Så sent som i 2020 var forholdet 2,6 yrkesaktive per pensjonist, mens det i 2040 vil falle til 2,1. Altså ikke "rocket science," men fakta fra Statistisk Sentralbyrå.

For 25 år siden: Var det så mye å lure på? Tallene var jo helt tydelige og fagfolkene hadde begynt å advare politikerne.

Starten på denne dramatiske utviklingen ligger langt tilbake i tid; det er kombinasjonen av at vi lever lenger og at antall barnefødsler går ned. 

Men de fleste oppgående rikspolitikere har hatt kunnskap om dette, og om hva som ville komme til å skje, i mer enn 20 år. 

Var de redde for ikke å ble valgt, dersom de pekte på problemet. Det ville jo innebære at en del nye skoler ikke ville kunne bygges. Vi skal ikke lenger tilbake enn år 2000. Da var det 4,1 yrkesaktive for hver ponsjonist. Og ti år tidligere, i 1990, var tallet 4,5.  Altså nærmere dobbelt så mange som i dag.  

  Hvorfor har ikke politikerne da 
dratt i bremsen tidligere? 

Store utfordringer for velferdsstaten
Økte pensjonsutgifter og press på helse- og omsorgstjenester vil kreve markante justeringer av velferdssystemet. Økt bruk av teknologi og automatisering må tas i bruk for å frigjøre arbeidskraft og delvis motvirke effekten av den negative demografiske utviklingen.

Det vil bli mye verre - før det blir aller verst!

Som sagt; myndighetene hadde jo visst dette lenge, men de har valgt å holde tilbake med å fortelle oss det. Sannheten ville blitt for dramatisk og ville fått konsekvenser for hele samfunnet umiddelbart. Ikke minst på busjettsiden. 

Men nå vet vi det!
Glem derfor problemene med rurale skoler som legges ned. Tenk heller: "Takk og pris for at noen tar grep!"  Og at de begynner å se fremover, øker innsatsen og målretter pengene der de virkelige problemene vil oppstå.  
   

Les også artikkelen om saken i VG

Følg oss på Facebook: