Empatien må formes i barndommen

Publisert: 25. Jun, 2016. Per Olav Asplund
mother_child

Medfølelse utvikles gradvis under oppveksten i samspillet med de voksne.

Empati er en viktig egenskap – både privat og på jobben.

Ofte står vi over for mennesker som ikke har denne egenskapen, eller er lite tydelige på det. Hva skyldes dette? Og kan en slik person endre seg? For å svare på disse spørsmålene må vi se litt på hva som kan være årsakene til at en person vokser opp uten å utvikle “normale” empatiske følelser.

Evnen til innlevelse

feel_02Det er tallrike definisjoner på begrepet empati, men en felles kjerne dekkes stort sett av uttrykket “innlevelse.” Empati vurderes og avgrenses gjerne opp mot sympati og antipati, som om det dreide seg om begreper på samme logiske nivå. Evnen til innlevelse kan imidlertid sies å ligge til grunn for all emosjonell tilknytning til andre mennesker. Videre er det slik at medlidenhet, omsorg og kjærlighet forutsetter evnen til innlevelse i den andre. Altså, det er evnen til empati som styrer mye av livets utfordringer, gleder og sorger.

Svikt i en persons evne til empati begrenser hans evne til opplevelse av svakhet og lidelse hos andre, noe som innebærer at evnen til innlevelse også har et betydningsfullt moralsk aspekt. Det emosjonelle båndet som empatievnen etablerer forplikter riktignok ikke slik som en formell moralregel forplikter, men gjennom et kognitivt og følelsesmessig engasjement i den andres situasjon.

Altså, det er evnen til empati som styrer mye av livets utfordringer, gleder og sorger

Om å vokse opp uten voksen bekreftelse

Innen utviklingspsykologien er det bred faglig enighet om at et barns interaksjon med både de indre og ytre omsorgspersonene har avgjørende betydning for dets senere evne til å oppleve og forstå andres livsverden. Når mor eller far møter barnets handlinger på en åpen, konsistent og forutsigbar måte, utvikler barnet tillit til andre, seg selv og verden, mens det motsatte skjer når den voksne forvirrer barnet ved å opptre uforutsigbart eller ved å benekte dets opplevelser.

family

Hvis nære omsorgspersoner stadig unnlater å bekrefte barnets følelser, vil det ofte forsøke å stenge følelsene ute, særlig hvis det dreier seg om sterke følelser som er vanskelige å mestre i ensomhet, for eksempel savn og sorg. Det vi ikke tillater oss selv å oppleve, vil vi heller ikke tillate oss å ”se” hos andre, fordi også dette slår sprekker i vårt forsvar mot den angsten som en gang ledsaget følelsen og gjorde oss lammet og hjelpeløse. Konsekvensen av denne restriksjonen er at selve evnen til empati svekkes.

Konsekvenser på jobben

Omfattende innsnevring av eget følelsesliv får store konsekvenser for personens evne til å etablere givende relasjoner til andre. Og når innsnevringen preger mennesker på en arbeidsplass blir den også synlig som et profesjonelt problem.

Det foreligger imidlertid ikke data som underbygger at spesielle posisjoner eller stillinger skiller seg spesielt ufordelaktig ut i dette landskapet. Men noen undersøkelser viser at personer i visse yrker og/eller stillinger der det er viktig å være svært ytelses-orienterte, og avhengige av å bli akseptert, samtidig som de har problemer med å anerkjenne egne behov. Denne kombinasjonen av holdninger fører ikke sjelden til at personen arbeider som om han ikke har begrensninger – eller kolleger.

workplaceFølgene kan da bli en benektelse av egen sårbarhet og svakhet. Og selv om denne personen kontinuerlig strekker seg langt for fullføre oppgaven, kan denne benektelsen medføre at han ikke tillater seg å oppleve personlige smerte i miljøet rundt seg. I slike miljøer, med lite empati, vil det selvsagt oppstå vanskelige situasjoner – og på sikt vil slike tilstander føre til konflikt eller “flukt” fra gruppen, miljøet eller arbeidsplassen.

Kan empati trenes opp?

I personlighetsforskningen skilles det mellom grunnleggende tendenser og det som kalles karakteristiske tilpasninger. Mens de førstnevnte i stor utstrekning er genetisk bestemt, påvirkes tilpasningene i større grad av levd liv, av personens mål og av kontekstuelle faktorer. Evnen til empati hører til de sistnevnte. Og selv om tidlige relasjoner er tunge steiner i grunnmuren, er det liten tvil om at evnen til å lese andre menneskers  personlige uttrykk gradvis kan utvikles gjennom hele livet. Det er derfor “håp” for kolleger man kanskje anser som tapt på den følelsesmessige arenaen.